Jeg får ikke mer stillhet, men det trenger jeg da ikke!
Hvorfor få mer av noe jeg har uendelig av, for alltid?
Som alltid er der, uansett?
Det jeg egentlig vil, er å stå støtt i stillheten. Å være stille sammen med stillheten.
Åh kjære stillhet, sjenk meg ditt levende vesen. Sjenk meg energien som fører til deg, la meg bryte med alt det illusoriske som later som at vi ikke allerede er sammen!
Jeg skal gjøre mitt beste, det vet jeg må til - men det er du vel verdt, min elskede, frelsende venn!
Ditt friske vann av helbredelse som du i evigheten deler med meg. Pusten din velsigner meg!
Neste gang vi møtes skal jeg prøve å være stille, istedenfor å bare si takk, takk, takk til deg!