Jeg vandret og vandret, innover i meg selv. Der fant jeg lyset. Det skinte mot meg. Blendende vakkert. Det lyste opp veien og viste meg hvor jeg skulle gå. Lite visste jeg at det var her jeg skulle finne det. At alt jeg søkte etter, hele tiden hadde vært i meg. Det hadde ventet på meg. Tålmodig. Helt til jeg fant det. Så lenge hadde jeg famlet på utsiden, i mørket. Lett og lett etter noe jeg ikke visste hvor jeg skulle finne. Og så var det her. Rett foran meg. Inni meg. Hele tiden. Jeg måtte bare stoppe opp. Lytte. Roe ned. Lukke øynene. Følge pusten. Finne stillheten. Vende tilbake til meg selv. Tilbake til min sjel. Og plutselig ble det vist meg. Lyset hadde aldri vært borte. Jeg hadde bare glemt hvor jeg skulle lete. Veien ut, er innover i meg selv. ✨💜✨ E.B

Jeg er litt nysgjerrig 🙂 Er du interessert i healing? Jeg vurderer å sette opp en times sending der jeg har det som fokus. En time der du mottar healing Svar ja hvis du er interessert, så ser vi om vi blir en liten gjeng 🙏

Det er ikke meg, selv om det er meg. Så handler det ikke om meg, det et er stillheten som er når ikke noe annet er 🙏

Det er ikke så lett å finne sted og fred til å meditere i et hus med tre andre store og små. Det er lenge siden jeg kjente jeg trengte mer stillhet og plass til å være meg selv i et liv som lett handler om å legge tilrette for alle andres. Nervesystemet mitt stod på et punkt i konstant "flukt-modus". Jeg endte med å sette en grense ovenfor familien om at "når jeg er på dette rommet skal jeg ikke forstyrres". Jeg måtte ha et fristed. Her leser jeg, skriver dagbok, gjør myk yoga og mediterer. Her kom etterhvert et lite "alter" opp, ikke så religiøst som det ser ut, ikke i det hele tatt faktisk. Men dette ble en fast plass å meditere og få tid og rom til å være bare meg og til å koble på stillheten. Det har vært så fint å ha et fast "sted" for praksisen. Et snev av duft av røkelsen, stemningsfullt lys og å sette meg foran dette stedet gjør at hjernen skifter modus nesten av seg selv. Hva som står på alteret endrer seg i takt med meg. Små påminnelser som en nøkkel for alkymi, en skilpadde for å leve i mitt naturlige tempo, krystaller fordi jeg elsker de, en buddah for evig liv, fra en minnerik ferietur i Spania..++ gode vibber samlet på et brett ✨️ Nå forvinner jeg snart ut fra portalen for nå, 28 dager har både gått raskt og vart så lenge! En lang reise på kort tid har det vært! 💃🙏 Jeg er spent på hva videre praksis vil gi. Takk for meg for nå og lykke til videre med egen praksis 🫶

Jeg vil gjerne dele et dikt jeg skrev noen år tilbake. Samtidig oppfordrer jeg deg også til å dele her inne i fellesskapet, dine erfaringer, dine dikt, bilde av dine malerier/tegninger. Du kan dele det du ønsker. I morgen så starer 5 dagers meditasjonschallenge, og dette betyr en annen zoom-link. Du finner den i kalenderen, hver dag/dato har riktig zoom-link. God søndag til deg. Her er diktet: Hva er den stille stemmen? så stille så kraftig som en hestehov Alt blir opplyst sammenhengene i livet kjærligheten Magien i blikkene i berøringen i tonen for alt er musikk, og den stille stemmen er dirigenten