Jeg får ikke mer stillhet, men det trenger jeg da ikke! Hvorfor få mer av noe jeg har uendelig av, for alltid? Som alltid er der, uansett? Det jeg egentlig vil, er å stå støtt i stillheten. Å være stille sammen med stillheten. Åh kjære stillhet, sjenk meg ditt levende vesen. Sjenk meg energien som fører til deg, la meg bryte med alt det illusoriske som later som at vi ikke allerede er sammen! Jeg skal gjøre mitt beste, det vet jeg må til - men det er du vel verdt, min elskede, frelsende venn! Ditt friske vann av helbredelse som du i evigheten deler med meg. Pusten din velsigner meg! Neste gang vi møtes skal jeg prøve å være stille, istedenfor å bare si takk, takk, takk til deg!

Det hender jeg lurer. Det hender sinnet mitt lurer: Har det noen effekt? All meditasjonen. All praksisen. Jeg berører tvilen. Så lytter jeg til den stille stemmen som forteller meg om mirakelet som er selve livet. Selve livet er nok for meg. Da blir tvilen slukt. Livet er svaret, og jeg er spørsmålet som stadig får undre seg. Jeg har ingen svar. Livet har svarene. Når jeg blir stille, forsvinner det lille jeg for en stund. Bare livet er igjen. Ingen tanker om livet. Bare liv. Og jeg forstår, intuitivt, at dette livet er i alt. At det er alt som er. Jeg er det, og du er det. Hvilket herlig mirakel! Kriya-praksisen åpner tilgangen til essensen av dette underet, til kilden livet strømmer fra. Vi når ikke dit gjennom tenkning eller grubling. Faktisk vil vi aldri nå dit. Hvordan kan vi nå noe vi allerede er? Det er selvmotsigende. Alt oppstår, eksisterer og forandres i hvert eneste øyeblikk. Overalt. Til alle tider. Alt skjer samtidig. Livet er dette. Livet er skjønnhet. Livet er kjærlighet. Livet er frihet.

​Ikke gå i den fella å tro at du er utlært. Det finnes dybder i praksisen som gir tilgang til en ubeskrivelig lykke – en lykke som ikke er avhengig av ytre forhold, men som strømmer innenfra. ​Praktiser hver dag og gå dypere med alle de seks teknikkene. Kjenn etter-effekten, stillheten og den gode, rolige kraften. ​Dette er Guds vibrasjon. Den vil bli sterkere, og alt blir renset. Det er dette som gjør Kriya-praksisen til en dyp transformasjon fra lidelse til ekte lykke.

Jeg vil dele noe jeg opplevde dag. Den magnetismen Erlend snakker om, opplever jeg som jording. Før jeg lærte dette likte jeg ikke den følelsen. I dag opplevde jeg noe som fikk meg til å føle avvisning, jeg lot følelsen bare komme uten å stoppe den, følte på hvor vondt det var, uten å dømme eller analysere noe, verken meg selv eller noe utenom meg, som jeg gjorde før. Etter ei stund var det over og jeg kjente på letthet og mestring, over ikke å analysere eller finne feil på noe. Hvor mye enklere det er når jeg tør å stoppe opp og føle uten analyse. Tørre å bli hos meg selv, ikke avvise meg selv når følelsene dukker opp, med å skylde på noe der ute eller meg selv. Det var ein fin erfaring å ta med seg 🙏🧡 Noe har skjedd etter jeg begynte å praktisere 🍁🍂

Jeg vandret og vandret, innover i meg selv. Der fant jeg lyset. Det skinte mot meg. Blendende vakkert. Det lyste opp veien og viste meg hvor jeg skulle gå. Lite visste jeg at det var her jeg skulle finne det. At alt jeg søkte etter, hele tiden hadde vært i meg. Det hadde ventet på meg. Tålmodig. Helt til jeg fant det. Så lenge hadde jeg famlet på utsiden, i mørket. Lett og lett etter noe jeg ikke visste hvor jeg skulle finne. Og så var det her. Rett foran meg. Inni meg. Hele tiden. Jeg måtte bare stoppe opp. Lytte. Roe ned. Lukke øynene. Følge pusten. Finne stillheten. Vende tilbake til meg selv. Tilbake til min sjel. Og plutselig ble det vist meg. Lyset hadde aldri vært borte. Jeg hadde bare glemt hvor jeg skulle lete. Veien ut, er innover i meg selv. ✨💜✨ E.B