På slutten av søndagsmeditasjonen idag kl 10, la jeg meg ned på yogamatta for å lukke øynene og høre på sangen til Erlend og Astrid. Tårene begynte umiddelbart å trille. Men bare i gode følelser. Hjertet blir varmt og svulmer. Som å pakkes inn i kjærlighet. Alt kan gi slipp.
"Hva er dette"?" Er det kjærlighet"? "Men kjærlighet oppleves jo ikke alltid sånn"? Jeg har kjent følelsen før i en instruert meditasjon hvor skulle jeg oppleve å "møte guidene mine". De kom gående mot meg en og en, i gyllent lys, med bekreftende smil, kom de fler og fler, uendelig mange synes det, og stilte seg rundt meg i en sirkel lag på lag. Samme følelsen; "å pakkes inn i kjærlighet".
Jeg kom frem til at den mest presise beskrivelsen av følelsen min er å bli dypt rørt. Men hva er det å bli rørt da?
Google måtte hjelpe meg; Å bli dypt rørt er en sterk sosial opplevelse, som oppstår når du plutselig opplever sterk tilhørighet, varme, samhold eller kjærlighet. Det skjer en utskillelse av tilknytningshormonet oksytocin og endorfiner. Som typisk gir gråt, gåsehud, varme i brystet, skjelvende stemme m.m.. Evolusjonært sett fungerer det å bli rørt som et sosialt lim.
Ikke rart det dukker opp når man mediterer i et fellesskap med andre og legger musikk fra hjertet på toppen av det hele. Det er en ny innsikt for meg, denne koblingen mellom å bli rørt og fellesskapet.
Takk for en nydelig opplevelse. Sammen 🫶