Hva trenger du mer av denne uken? Del gjerne hvorfor i kommentarfeltet 🧡

Du får tips hver dag, du har fått verktøy som meditasjon, noen nye måter å tenke på. Puste inn gjennom nesa og ut gjennom munn for å senke nervesystemet. Du vet du må spise sunt og du vet du må trene. Og kanskje gjør du det også, men får ikke de resultatene du ønsker. Hva gjør du da? Hvordan kan du FAKTISK endre hvordan du har det inni deg. Svaret ligger i 3 ting. 1. Du må vite på det innerste nivået inni det HVORFOR. Hvorfor vil du gjøre de endringene? Ikke «for å være tynn» eller «for å ha mer energi» neinei, det er for overfladisk. Du må grave dypere. Og tror du at du har svaret, spør deg igjen 6-7 ganger til, hvorfor vil jeg det? Jo fordi… 2. Aksept. Du kan ikke skape en endring om du ikke aksepterer at livet ditt er sånn nå. Eller at du må akseptere at kroppen trenger mer ordentlig hvile, eller litt annerledes trening- for en stund. 3. Ta bevisste valg. Du har fått verktøy, men hvorfor bruker du det ikke? Velger du å se på tv fordi den ikke er bra nok? Er det vanskelig? Åkej, bruk et annet verktøy som passer deg. Kanskje ikke jogging er noe for deg, men rolig gange, eller kanskje hyrox ikke er noe for deg akkurat nå, men kanskje pilates eller boksing. Jeg bryr meg ikke om du ikke bruker det ene verktøyet eller det andre, jeg bryr meg om at du tar et bevisst valg for DEG ❤️

Jeg har tenkt litt på hva jeg egentlig ønsker at Gnist i hjertet skal være. Ja, jeg ønsker at dere skal lære ting her inne. At dere skal bli bedre kjent med dere selv, forstå tankene deres, finne mer ro, sette grenser og sakte, men sikkert finne tilbake til gnisten. Men kanskje enda viktigere: Jeg ønsker at dette skal være en flokk. Et sted hvor du ikke trenger å late som. Hvor du ikke trenger å komme inn og si «det går fint» når det egentlig ikke gjør det. Hvor du kan være den som heier den ene dagen – og den som trenger å bli heiet på den neste. Hvor du kan dele en seier uten å være redd for å ta for mye plass. Og dele en tung dag uten å føle at du er for mye. For vi mennesker trenger mennesker. Men vi trenger ikke nødvendigvis mange mennesker. Vi trenger de menneskene vi kan senke skuldrene sammen med. De som tåler hele oss. De som tåler et nei. En dårlig dag uten at du må smile. Stillhet. At du feller noen tårer. Delt latter, at du drømmer stort uten at du blir dømt hvor andre tenker at det kommer aldri til å skje. Og selvfølgelig - tåle alle dine rare sider. Og den versjonen av oss som kanskje fortsatt prøver å finne ut av ting. Jeg håper du har noen slike mennesker utenfor dette fellesskapet også. ❤️ Og hvis du ikke har funnet flokken din enda, så håper jeg du kan finne noen av dem her. For jeg vil ikke at Gnist i hjertet bare skal være et sted du logger inn for å «jobbe med deg selv». Jeg vil at du skal kunne komme inn her med kaffekoppen, håret til alle kanter og livet litt på halv tolv – og likevel kjenne: Her kan jeg være meg. Og at du kan føle at her trenger jeg ikke prestere. Her er det plass til meg også, hele meg. Kanskje noe av gnisten vår faktisk finnes akkurat der. Ikke i enda mer vi skal fikse ved oss selv. Men i følelsen av å bli sett, bli møtt og få være 100 % oss selv sammen med andre. Takk for at akkurat DU er en del av denne flokken. 🔥❤️ Del gjerne under: Hva betyr en trygg flokk for deg? Har du en flokk?

Her kommer det et lite brev fra meg til deg. I en hverdag som ofte er litt travel og noen ganger upersonlig. Så vil jeg dele hvordan mitt liv var, så du blir litt kjent med meg som person og hvorfor jeg har valgt å skape dette felleskapet. Du skjønner, for 6 år siden var jeg utbrent, egentlig for 7-8 år siden, det var da det var på sitt tøffeste. For da hadde jeg en 1åring hjemme. Jeg prøvde å balansere livet. Jeg jobbet som lærer, var tilstede for barn der på barneskolen. Og så hadde jeg guttungen min hjemme, og i barnehagen. Jeg gikk hele tiden med konstant dårlig samvittighet, jeg prøvde å være tilstede på jobb, for de barna der, være kreativ, hjelpe, lære, være morsom sånn at det fengte. Og så da jeg kom hjem skulle jeg ha tålmodighet og empati for en liten ettåring. Jeg hadde høye forventninger til meg selv ift hva jeg skulle gi som mat o.l til barnet og være aktiv i barselgruppa, I tillegg til dette hadde guttungen kolikk og mannen min jobbet døgndrift for å bygge firmaet. Det var som å fylle på vann i en sil, og håpe at vannet ville holde seg der. Spol 3 år frem i tid og jeg er sykemeldt fordi jeg ikke mestret jobben. Mestringsfølelsen var lik 0 på alle plan. Hverdagen består av smerter fra morgen til kveld, holde ut, levere guttungen i barnehagen, dårlig samvittighet for at han er der, for jeg er jo bare hjemme. Prøve å være tilstede når han kommer hjem, prøve å lage grei mat, klandrer meg for at jeg ikke lager mat fra bunn, jeg er jo bare hjemme. Andre sier det samme "Spør Tine, hun er jo bare hjemme" Det å ikke kjenne på noe mestringfølelse, alt er grått, lite glede i hverdagen, alt er et ork, for selvom man hviler får man aldri energi. Høye skuldre, stram nakke og hodepine. Det er oppskriften og symptomene på utbrenthet. Jeg klarte heldigvis å snu det, det skjedde ikke over natten, men jeg kjente at det var tungt å ta den reisen alene, derfor skapte jeg dette felleskapet, for det er godt å ha en flokk å støtte seg på. I tillegg til at alt det jeg gjorde selv - har jeg gjort om til kurset du får tilgang på som medlem. 🧡

Ikke tenk på hva du burde gjøre. Ikke hva som er fornuftig, produktivt eller bra for deg. Hva har du egentlig LYST til? ❤️ Kanskje du har lyst til å… 🎬 tørre å gå på kino alene ☕ sette deg på kafé med en bok 🧘 teste pilates 🎨 melde deg på et malekurs 🧗 prøve klatring 💐 kjøpe blomster til deg selv 🌅 stå opp og se soloppgangen 💃 danse, synge, bade, skape, le, utforske… Eller kanskje det er noe helt annet du har tenkt på hundre ganger, men aldri gjort. Nå vil jeg høre! 👇 Hva er én ting du har lyst til å gjøre som kunne gitt deg litt mer GNIST i hverdagen? Del under – stort eller smått. 🔥❤️ Kanskje kommentarfeltet også gir noen andre en idé de ikke visste at de trengte.