Jeg husker tilbake til den tiden jeg måtte gjennom en healingsprosess. Jeg var den voksne som kjempet på, men barnet/menneske inni meg hadde mange sår. Og jeg kunne ikke gå videre før jeg hadde tatt var på de, anerkjent følelsene dems. Og det er mange som sitter med en følelse at de ikke har kommet så langt, at de fremdeles kjemper. Kanskje du sitter med den følelsen akkurat nå, at det er tungt å akseptere og gi deg selv kjærlighet. Hvis du enten har gått gjennom det eller står i det, hva ville du sagt til den personen du var for 5 år siden som sto i det tunge? Eller hva trenger barnet inni deg å høre hvis du står i healingsprosessen nå? Skriv det i kommentarfeltet sånn at de som står i det tunge nå kan lese det og ta det til seg ❤️ Og skriv i kommentarfeltet det barnet/mennesket som er såret trenger så sårt å høre ❤️ Det er fint og godt å skrive det, det renser, i tillegg kan dine ord hjelpe noen andre 🙏🏻🔥

Det er da det er så viktig å stoppe opp litt og spørre oss selv - hva trenger jeg egentlig nå for å kunne fortsette? For uten pauser, uten å lytte så vil kroppen si ifra ganske hardt senere. Svar her, hva trenger du akkurat nå? Få ro, mer energi, grenser, kopp kaffe, musikk, en tur ved vannet, en seier? Hva er det lille steget du kan gjøre for å gi kroppen din akkurat det?

Del i kommentarfeltet med en gif og fortell med den hva du skal i dag/gjør. Jeg kan starte:

Det trenger ikke å være noe dypt noe. Bare noe så enkelt som «jeg nøyt kaffen min etter en lang kjøretur» eller «jeg så hvor glad ungen min ble da hen mestret klatringa på lekeplassen»

Hei og hå 🤩 Her gleder jeg meg til å lære det spennende du har å dele 🥰🙌