Jeg har fått flamme bak navnet mitt på Skool 😂🔥 Det tok bare litt tid før jeg skjønte hvordan hele greia fungerte… Jeg trodde jo først det handlet om hvor mye jeg selv la ut 🫣😂 Men neida. Være aktiv. Delta. Kommentere. Heie på andre. Trykke på den forbanna likeknappen 😂 Så jeg bestemte meg: 10 aktiviteter om dagen. Og nå står den der 🔥 Liten flamme. Uforholdsmessig stor glede 😂🔥 Jeg tar seieren!!

det er altså så gøy alt du lærer bort, og fint å bli litt mer bevisst på hvem jeg er! Ansiktsanalyse er spennende...

PO har en oppgave som høres veldig enkel ut. Å gi slipp. Men fy søren så vanskelig det kan være. For vi mennesker holder fast. På mennesker. Relasjoner. Gamle historier. Gamle idealer. Ting som skjedde for mange år siden. Og noen ganger på en gammel versjon av oss selv. PO og metall-elementet er tett forbundet med sorg og det å slippe. Når PO er i ubalanse, kan vi holde fast på sorg, tap og gamle historier. Pusten kan bli mer overfladisk, og vi kan miste noe av kontakten og tilhørigheten til kroppen. Men sorg er ikke nødvendigvis noe vi skal bli kvitt. PO lærer oss å bevege oss gjennom den. Når lungene og tykktarmen er i balanse, kan vi møte sorg og tap uten å miste takknemligheten for livet. Vi kan holde det vi elsker nært, samtidig som vi klarer å slippe det som må få gå. Og PO handler også om egenverdi. Ikke verdien du får fordi du har prestert noe. Ikke fordi noen applauderer deg. Ikke fordi noen velger deg. Men verdien som finnes der fordi du er i live. Det synes jeg er noe av det vakreste ved PO. For livet består av overganger. Vi dør fysisk bare en gang, men gjennom livet kan vi oppleve mange små psykologiske dødsfall. Vi vokser fra gamle identiteter. Relasjoner tar slutt. Gamle mønstre må bort. Noen ganger må vi slippe den vi en gang var for å kunne bli den vi er på vei til å bli. Lungene hjelper oss gjennom disse overgangene, slik at vi kan bevege oss med forandringen i stedet for å holde fast i det gamle. Og kanskje er det derfor pusten passer så utrolig godt til PO. Du trekker pusten inn. Og du må slippe den ut igjen. Du kan ikke bare holde fast. Inn. Ut. Ta imot. Gi slipp. Igjen og igjen. 🤍 Det er PO. Og kanskje den hvite tigeren din ikke alltid trenger å kjempe. Kanskje den noen ganger bare trenger å forstå at: Nå er det trygt å gi slipp. 🤍🐅 Er det noe du vil gi slipp på i dag?

Jeg har aldri hørt om facereading før jeg kom inn i gruppen din, også hadde vi en samtale her hvor det var snakk om utseende, hvor jeg kommenterte at jeg alltid har mislikt nesa mi! Jeg har alltid hatt et elendig selvbilde, så å snakke om fjeset mitt er utfordrende. Så sendte du meg en melding om hva nesen min sa om meg, og du slo sokkene av meg😍🙏🏼☺️ Og i dag så jeg på nesa mi og smilte for første gang, og jeg er 57 år gammel!🥹 Tusen takk for at du ga meg en så fin følelse som jeg ikke trodde jeg noen gang skulle føle❤️ Jeg kan anbefale alle å bestille en facereading av @Edel Sirby , for alt hun kom med bare med nesa mi, så skal hun jammen få ta resten også😂🤪😍

I forrige innlegg fortalte jeg at HUN, leverens ånd, ikke er helt bundet til den fysiske kroppen. Når vi sovner, kan HUN forlate kroppen og bevege seg inn i drømmenes verden. 🌙 Men hva gjør HUN egentlig der? HUN beveger seg i et felt av drømmer, minner, symboler, følelser og sjelsinformasjon. Her kan HUN se livet vårt fra en større vinkel enn vi klarer når vi er våkne. Og HUN reiser ikke bare for å drømme. HUN kommuniserer. Den bringer med seg innsikt vi kanskje ikke klarer å se i våken tilstand. Følelsesmessige budskap. Symbolsk visdom. Retning. HUN reiser opp og viser hvordan vi egentlig har det. Hvor vi befinner oss på livsveien vår. Hva vi strever med. Og hva vi trenger støtte og hjelp til. Så lenge leveren er i balanse og HUN får bevege seg fritt, kan den også bringe med seg det vi trenger tilbake. Kanskje er det derfor noen drømmer føles helt annerledes enn andre. Du våkner med en følelse. Et bilde. En plutselig innsikt. Eller en retning du ikke hadde før du sovnet. Og det er her HUN også blir viktig for vår evne til å manifestere. For før noe kan bli virkelig, må vi kunne se det for oss. Vi må kunne drømme, skape indre bilder, se muligheter og forestille oss en fremtid som ennå ikke finnes. HUN hjelper oss med nettopp dette. Den tar SHENs innsikt og hjelper oss å gjøre den håndgripelig. Å drømme det inn i form. Når HUN flyter fritt, får vi ikke bare en drøm. Vi får også lettere tilgang til retningen, kreativiteten og bevegelsen som kan føre oss mot den. Derfor handler HUN ikke bare om hva som skjer når vi sover. HUN hjelper oss også å skape det vi ønsker å bringe inn i livet vårt. HUN er nemlig ikke bare drømmeren. HUN er også budbringeren mellom det fysiske og det ikke fysiske. Og når leverenergien er i balanse, får HUN rom til å gjøre jobben sin. Da får vi lettere kontakt med drømmene våre, kreativiteten, visjonene og evnen til å se muligheter fremfor begrensninger. Når HUN flyter fritt, kan vi kjenne mer retning og begynne å uttrykke oss friere og sannere.