Tusen takk Knut, du setter ord på noe som veldig mange kjenner på. Jeg tror at en av de største frihetene vi kan oppleve, er å våge å være den vi egentlig er. Ikke den versjonen av oss selv som prøver å passe inn, bli likt av alle eller unngå kritikk – men den ekte utgaven. Det krever mot å stå frem med sin sannhet, sine meninger, gaver og talenter. Enten det handler om hvordan vi ser på det som skjer i verden, eller om å dele musikken, kunsten, idéene eller kreativiteten vår. Det vil alltid finnes mennesker som er uenige, ikke forstår eller dømmer. Men det vil også finnes mennesker som trenger akkurat det du har å gi. Hvis vi lar frykten for avvisning styre, holder vi ikke bare oss selv tilbake – vi fratar også andre muligheten til å bli inspirert, berørt eller hjulpet av det vi bærer på. For meg handler det ikke om å overbevise alle om at jeg har rett. Det handler om å være ærlig mot meg selv, være åpen for dialog og samtidig respektere at mennesker er på forskjellige steder i livet. Vi ser verden gjennom ulike erfaringer, og det er helt greit. Når du begynner å stole på det du skaper, skjer det noe. Du flytter fokuset fra: «Hva om ingen liker dette?» til: "Hva om dette er akkurat det én person trenger å høre i dag?» Vi er ikke her for å være kopier av hverandre. Vi er her for å uttrykke det som bor i oss. Og jo mer vi tør å være oss selv, desto mer gir vi andre tillatelse til å gjøre det samme. Det er kanskje det vakreste med å ta tilbake sin egen kraft. Stor klem til deg Knut for din deling🤗 Klem Rita, The Frequncy Ladie