Perfeksjonisme finnes ikke. Perfeksjonisme er bare et annet ord for redd liten jente (eller gutt). Det lærte jeg av en coach, og er noe jeg stadig må minne meg på. Likevel ramler jeg ned i den gropa støtt og stadig i kortere og lengre perioder. Noen ganger sovner jeg der inne. Og det er ikke bare meg. Det gjelder mange. Sannsynligvis også deg. Og hvordan kommer det til uttrykk? Research, lære mer, lese en bok til, sjekke ut flere nettsider, scrolle etter mer, lagre den ene videoen etter den andre, justere uendelig mange ganger, ha pinterest-mapper som vokser seg like store som tornehekken rundt Torneroses slott. Og det blir masse torner som hindrer deg å komme ut, så sovner du til slutt av heksas forbannelse der inne og får ikke gjort noe som helst. Du er fanget i slottet, det behagelige slottet bak tornehekken som vokste seg kjempehøy. Frem til prinsen, den nysgjerrige prinsen som lurer på hva som finnes bak denne tornehekken, som hugger seg gjennom og lager en sti inn til slottet, finner prinsessen og vekker henne med et kyss. Nå har jeg ingen planer om å kysse deg, men jeg vil gjerne hjelpe deg med å hugge en sti gjennom tornehekken din slik at du kan komme deg ut av usikkerheten din og starte med fermentering. Og av og til kan det hende at jeg trenger hjelp av en prins for å komme meg ut av min Tornerosesøvn som = redd liten jente-periode, så jeg får kommet ut av min tornehekk og gjøre det jeg skal. Lyst til å være med på eventyret videre? Hiv inn en eventyr-relatert GIF, da vel!

Og så satt vi der da med en hel haug med grønnsaker som hadde vært utstillingsdekor. På Dyrskun i Seljord var matteltet nemlig dekorert med grønnsaker. Da vi drev og rigget ned så vi en dame som slepte en sekk med grønnsaker etter seg. Dekoren skulle ned og grønnsakene bort. Om ikke de ble reddet ble de kanskje kastet eller dyrefôr. Vi fikk det ikke til. Så mye krabber vi rundt i åkeren og dyrker grønnsaker selv, så mye arbeid vet vi ligger bak at her var det bare en ting å gjøre: Redde dem. Og ta dem med hjem. Så barna som var med oss ble sendt på grønnsakjakt i mat-teltet. Og gjett om det var to jenter som høstet alt de fant. Og det var ikke lite. Teltet er enormt. Og så er man hjemme da, sliten, med mye grønnsaker. Mer enn små husholdninger kan spise på en uke eller to. De må konserveres. Og da er det takk og lov for fermentering. Den raskeste, minst rotete formen for konservering av grønnsaker. Så nå skal det kuttes og knas og mikses og puttes på glass. La det stå 7-10 dager og så settes ned i matkjelleren. Klar til bruk når de trengs. Gratis gourmet.

Jeg har levd et liv som har gått i hundre. Jobb og studier samtidig. Fulltid pluss verv pluss alt. Aleneforsørger. Egen business. Daglig leder. Sjefredaktør. Spesialpedagog i årevis, med den samme jobbdisiplinen som da jeg var frilansjournalist. Stressa hele livet. Fra barndommen av. Et hode som aldri fikk ro. Bratte læringskurver elsker jeg egentlig. Det gir et rush av en annen verden. Problemet er når du ikke tar pause etter en hardkjøringsperiode — og jeg har bare startet en ny. Å roe ned betydde jo bare at jeg begynte å tenke og fundere. Og det hadde jeg ikke lyst til. Så det ble full fart, hele tiden, store deler av døgnet. Jeg har spist ved skrivebordet. Stående. Gående. Kjørt i meg lettvintmat. Jeg aner ikke hvor mange kilo, kanskje tonn, med smågodt jeg har spist i mitt liv. Dette er sukkeravhengighet. De som sier at det ikke finnes, har ikke skjønt noen ting. Finnes ikke forskningen som dokumenterer det, er det fordi ingen har forsket på det. Det er min påstand. Men jeg er helt sikker på at alle som sliter med det samme kjenner seg igjen. Og så kommer smellene. Den første varte et års tid. Jeg reiste meg. Jobba på. Mer ansvar, mer moro, fortsatt jobb og studier — og litt ekstra påfyll av noen nye traumer. For traumene lå der allerede. Jeg var bare ikke bevisst på dem. Jeg meldte meg på mindfulnesskurs for å få kontroll på stresset. Seks uker, ukentlig oppmøte. Jeg var på tre eller fire. Jobba i stedet. Ny smell. Ryggen tvang meg i sengeliggende. Svarte ikke på telefonen. Sjekka ikke mail. Orket ikke lage mat. Etter et år godtok jeg å gå på antidepressiva — og et nytt mindfulnesskurs. Denne gangen kom jeg hver gang. Jeg var sykmeldt, jobbet nesten ingenting, og skjønte endelig hva psykologspesialisten faktisk formidlet. Jeg omskolerte meg. Pedagogikk. Lærer. Så undervisningsinspektør, så egen butikk som gikk konkurs, så lærer igjen. Ga alt. Leste meg opp på forskning og god undervisningspraksis. Lærte om diagnoser og traumer hos barn. Brukte pusten mye, for å holde meg rolig sammen med de som utagerte.

Triggervarsel: Det kommer usunne forslag her Noen av dere er med i challengen jeg satte i gang i forrige uke, mens andre av dere er helt nye her. Og du kan bare hive deg med når det måtte passe! Challengen er å spise en porsjon fermentert mat hver dag. Og butikk-kjøpt fermentert mat er med. Du trenger altså ikke ha fermentert noe selv. Dette handler om å lage nye vaner, så om du ikke har spist noe så går det helt fint. Det kommer alltid et nytt måltid. Og et nytt måltid er en ny mulighet. Ingen skam her. Skam er ut. Og her er et konkret tips til deg fremover: Fredags-tacoen din. Rømme. Rømme er fermentert. Jeg liker Røros sin økologiske helfete rømme best. Men du bestemmer selv. Og i morgen, når du kanskje har lyst på potetgull. Lag rømme-dip og ha til. Jeg tror jeg er den eneste som driver med fermenteringskurs og som snakker om viktigheten av å spise et råvarebasert kosthold som sier “You go Potetgull med dip!” Så hva har du spist av fermentert mat denne uka? Bruk gjerne en gif om du finner en, eller en emoji. Jeg har ikke peiling på hva de ulike frukt og grønnsaks-emojiene skal bety for tiden, så jeg leser dem helt konkret som det bildet viser. Og det synes jeg dere andre skal også, i hvert fall i dette kommentarfeltet. Nå skal vi kose oss med fermentert mat. Og en ting til: kjøp en upasteurisert kombucha og ha til det potetgullet. Og skal du på fest, og tåler alkohol, kan du lage en drink med kombucha også. Så er det også sagt. Hilsen helseprofeten 😂 Under er noe av det jeg har spist/drukket

I dag er det ingen vei utenom. Kjøkkenet må ryddes og vaskes (og klesvask for flere uker må legges på plass), for i dag skal vi fermentere mye. Litt skal til fryseren, men det blir først og fremst fermentering. Bilder og film fra det vil nok havne i classroom. Kristine som kommer hit har fermentert en gang før, og bruker en formue på å kjøpe fermenterte produkter. Hun vil jo ikke fortsette sånn når vi to faktisk driver og dyrker grønnsaker selv i en markedshage (Landhagen på Støa) som bugner over. Vi har spesielt mye ulike kåltyper akkurat nå. De som ikke blir solgt av en eller annen grunn, spiser vi selv. Men vi klarer jo ikke å gnafse i oss 10 kg knutekål på en uke, så i dag skal det fermenteres. Da tar vi vare på avlingen og kan spise fra den gjennom vinteren. Og vi får et nytt og næringsmessig bedre produkt enn råvaren. Det er fascinerende, men selv en superfersk grønnsak, dyrket uten sprøytemidler, i næringsrik jord og har massevis av gode næringsstoffer i seg, opplever at når de blir fermentert får enda flere næringsstoffer i seg. Fermentering er den eneste konserveringsmetoden som forbedrer maten. Det skyldes melkesyregjæringen som skjer, som setter i gang formeringen av probiotika, de gode bakteriene. Alle andre konserveringsmetoder fjerner næringsstoffer både i prosessen og under lagring. På ulikt vis. Det gjelder også de ferske varene i grønnsaksdisken, så det er helt klart verdt det å konservere selv, omd et så er å forvelle og putte i fryseren eller tørke urtene og soppen. Men i dag skal knutekål, savoykål og kinakål til pers. Det blir fermentert knutekål, det blir sauerkraut og kimchi. Og kanskje vi rekker å ta hånd om den kombuchaen som nok en gang har stått lenger enn planlagt, samt lage en ny batch. Men først må det ryddes og vaskes. Ønsk meg lykke til med det!