I dag skal vår kjære Konge gravlegges❤️🌹🇳🇴 Det merker jeg selv i dag. Jeg tenker på mormor. På pappa. På mamma. Og på andre mennesker som har vært viktige i livet mitt. Ikke fordi sorgen er den samme. Men fordi én sorg kan vekke en annen sorg. Når vi er sårbare, kan gamle minner og følelser komme nærmere igjen. Og kanskje blir vi samtidig minnet på hvor skjørt livet egentlig er. Vi tror så lett at vi har tid. Tid til å ringe. ❤️Tid til å si det vi skulle sagt. ❤️Tid til å gi den klemmen. ❤️Tid til å si «jeg er glad i deg». Tid til å ordne opp. Men vi vet egentlig ikke hvor mye tid vi har. Og samtidig vil jeg være litt forsiktig med å si at vi derfor bare skal gjøre alt riktig mens vi kan. For hvem klarer egentlig det? Ikke jeg. Jeg er et lite menneske, akkurat som alle andre. Jeg gjør så godt jeg kan. Noen ganger tråkker jeg feil. Noen ganger sier jeg noe på feil måte. Noen ganger får jeg ikke gjort det jeg hadde tenkt. Og noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde handlet annerledes. Det er en del av det å være menneske. Kanskje handler det derfor ikke om å klare alt, rekke alt eller alltid gjøre det riktige. Kanskje handler det mer om å stoppe opp innimellom og spørre seg selv: Hvordan ønsker jeg egentlig å bruke den tiden jeg har? Hvem betyr noe for meg? Er det noe jeg ønsker å si? Er det noe jeg ønsker å gjøre annerledes? Er det noen jeg trenger å møte med litt mer raushet, også meg selv? Jeg har ikke fasiten. Men jeg tror på å gi de gode ordene mens vi fortsatt kan. Og jeg tror på å prøve igjen når vi ikke fikk det til første gang. For livet er skjørt. ❤️

Hvordan andre behandler andre, er ikke din skyld. Noe jeg har kjent på flere ganger i livet, er hvordan mennesker plutselig kan fryse deg ut, slutte å svare, snakke annerledes til deg eller få deg til å føle at du har gjort noe galt. Og da begynner vi ofte å lete etter feilen hos oss selv. Hva gjorde jeg? Sa jeg noe galt? Hvorfor liker de meg plutselig ikke? Noen ganger kan det handle om misunnelse. Kanskje det er vanskelig å se at noen andre tør, lykkes, forandrer seg eller har det godt. Men egentlig spiller årsaken mindre rolle. For uansett hva som skjer inni et annet menneske, gir det dem ikke rett til å behandle deg dårlig. Det jeg selv har måttet lære, er dette: Jeg kan ikke styre hvordan andre behandler meg. Men jeg kan bli tydeligere på hva jeg godtar. Og kanskje er det nettopp der stille styrke begynner. Ikke i å få alle til å like deg. Ikke i å forklare deg enda en gang. Men i å slutte å gjøre andres oppførsel til et bevis på at det er noe galt med deg. Har du noen gang tatt på deg skyld for hvordan andre behandlet deg? Du er god nok akkurat som du er🧡. Du er unik, det finnes ingen som har akkurat dine kvaliteter🥰. Jeg er glad for at akkurat du er her🧡💫.

I dag er en slik dag for meg, før ville jeg fått dårlig samvittighet det gjør jeg ikke lenger🙏🧡. Vet du det trenger ikke du heller, det er du som har regien i ditt liv💃☀️🥂🔥🥰. Hva du velger er ditt valg, om du velger å gjøre det andre ønsker du skal gjøre. Er det ditt valg, og du som må bære konsekvensene. Noen ganger trenger vi å ligge på lading, og det er viktig og nødvendig❤️. I dag har jeg glemt mitt morgenrituale😇, tror jeg… har egentlig vært litt trøtt i dag. Har jeg ikke glemt det, så er det et rituale du gjerne kan si med meg.🥰 Du er god nok🧡 Du er bra nok🧡 Du er sterk nok💪 Du er modig nok🧡 Jeg heier på deg 🙌 Takk for at du er her

Noe av det jeg ønsker med dette fellesskapet, er at andre skal kunne lære av det jeg selv har brukt lang tid på å lære. Jeg har gjort mange feil. Noen av dem har barna mine, svigerdatteren min, venner og mennesker jeg har coachet også kunnet lære noe av. Men sannheten er at vi ikke kan slippe unna alle våre egne feil heller. Noen ting må vi erfare selv. For feil kommer vi til å gjøre hele livet. Ingen er feilfri. Og noen ganger kommer alt samtidig. Til helgen arrangerer jeg mitt første yogaretreat, med medisinsk yoga, mindfulness, morgenstrekk og tid til å lande. Akkurat nå skulle jeg egentlig brukt tiden på å gjøre ferdig alt som skal være klart. Så begynner skriveren å tulle. 🙄 På jobb er folk syke og vi mangler vikarer. Og når jeg blir spurt om jeg kan hjelpe til? Joda … jeg sier ja. 😅 Det er selvfølgelig den samme tiden jeg egentlig skulle brukt på å planlegge og gjøre klart til helgen. Før kunne dette stresset meg mye mer. Nå prøver jeg å bruke noe av det jeg har lært av mine egne feil: Alt trenger ikke løses på én gang. Jeg kommer fortsatt til å gjøre feil. Jeg kommer sikkert også til å si ja litt for fort noen ganger. Men jeg har blitt bedre til å stoppe opp, sortere og ta én ting om gangen. Og kanskje kan noe av det jeg har lært på veien gjøre at du slipper å bruke like lang tid på å lære det samme. Hva har du lært av en feil du har gjort, som du gjerne skulle visst litt tidligere?