"Epler og pærer de henger på trærne, når de blir modne så faller de ned". Hva venter du på? 1 -2 -3! Nå modnes eplene i en fei. Tid for å plukke, tid for eplecidereddiklaging for det kommende året eller to. Og har du ikke epletre selv, så finn en hage og spør pent om du kan plukke nedfallsfrukten. Ta da også med de som ikke er fine så er du grei mot den du får epler av (vi er ganske lei av å rake sammen epler og putte i komposten/matavfallsdunken nå - det er mye eplekart som rakes før de modne er klare, uansett hva reglen sier) Jeg elsker eplene fra epletrærne mine. Gamle Gravenstein og Filippa, kanskje 100 år gamle. Ingen slår dem (men jeg har funnet et epletre i en fraflyttet hage som er nydelige, så jeg har tenkt å spørre arvingen om jeg kan høste noen av dem også) De fineste lagrer jeg pent og pyntelig i kasser med papir mellom, for å ha å spise av frem mot jul. Så lager jeg eplechips av noen. Skjærer de i tynne skiver, tørker og oppbevarer i kakebokser for snacks. Eplesaft/juice lager jeg (uten sukker) i saftkokeren og har på sterile flasker. Restene fra eplesaftlagingen lager jeg eplepuré (uten sukker) av og hermetiserer i vannbad. Og så, tadam, lager jeg eplecider. Jeg er ikke superfan, men noen få flasker lager jeg likevel, fordi jeg har lyst. Men det står nederst på lista. For det aller, aller viktigste jeg lager er: > EPLECIDEREDDIK (formelt er det epleeddik, men det funker like godt) Jeg bruker nedfallsfrukt. Skyller av dem og kutter bort hakk og blåmerker. Og så bruker jeg skall og kjerner når jeg lager eplekake, for jeg må lage eplekake i sesongen. Og jeg lager mye eplecidereddik. Så jeg har store plastkar, sånne man brygger øl og vin i, ja, i plast. Du trenger ikke lage så mye, men jeg anbefaler at du regner ut hvor mye du kan komme til å trenge i løpet av 2 år og lager tilsvarende. Og da tenker du: Hæ? Hva faen? Det er eddik. Og hva skal jeg med mye eddik? Hjemmelaget, levende eplecidereddik smaker nemlig bedre jo lengre den lagres, akkurat som cideren og vin. Så om du ligger i forkant hvert år kan du etter hvert lage deg årgangseddik. Sånn du kan se på virkelig gode balsamicoeddiker. Så du kommer til å trenge mer og mer eplecidereddik etter som du har begynt å lage den selv.

Perfeksjonisme finnes ikke. Perfeksjonisme er bare et annet ord for redd liten jente (eller gutt). Det lærte jeg av en coach, og er noe jeg stadig må minne meg på. Likevel ramler jeg ned i den gropa støtt og stadig i kortere og lengre perioder. Noen ganger sovner jeg der inne. Og det er ikke bare meg. Det gjelder mange. Sannsynligvis også deg. Og hvordan kommer det til uttrykk? Research, lære mer, lese en bok til, sjekke ut flere nettsider, scrolle etter mer, lagre den ene videoen etter den andre, justere uendelig mange ganger, ha pinterest-mapper som vokser seg like store som tornehekken rundt Torneroses slott. Og det blir masse torner som hindrer deg å komme ut, så sovner du til slutt av heksas forbannelse der inne og får ikke gjort noe som helst. Du er fanget i slottet, det behagelige slottet bak tornehekken som vokste seg kjempehøy. Frem til prinsen, den nysgjerrige prinsen som lurer på hva som finnes bak denne tornehekken, som hugger seg gjennom og lager en sti inn til slottet, finner prinsessen og vekker henne med et kyss. Nå har jeg ingen planer om å kysse deg, men jeg vil gjerne hjelpe deg med å hugge en sti gjennom tornehekken din slik at du kan komme deg ut av usikkerheten din og starte med fermentering. Og av og til kan det hende at jeg trenger hjelp av en prins for å komme meg ut av min Tornerosesøvn som = redd liten jente-periode, så jeg får kommet ut av min tornehekk og gjøre det jeg skal. Lyst til å være med på eventyret videre? Hiv inn en eventyr-relatert GIF, da vel!

I dag har jeg satt i gang mitt første forsøk på å fermentere. AI syns kål var en god ide å starte med, så da får vi se😅

Og så satt vi der da med en hel haug med grønnsaker som hadde vært utstillingsdekor. På Dyrskun i Seljord var matteltet nemlig dekorert med grønnsaker. Da vi drev og rigget ned så vi en dame som slepte en sekk med grønnsaker etter seg. Dekoren skulle ned og grønnsakene bort. Om ikke de ble reddet ble de kanskje kastet eller dyrefôr. Vi fikk det ikke til. Så mye krabber vi rundt i åkeren og dyrker grønnsaker selv, så mye arbeid vet vi ligger bak at her var det bare en ting å gjøre: Redde dem. Og ta dem med hjem. Så barna som var med oss ble sendt på grønnsakjakt i mat-teltet. Og gjett om det var to jenter som høstet alt de fant. Og det var ikke lite. Teltet er enormt. Og så er man hjemme da, sliten, med mye grønnsaker. Mer enn små husholdninger kan spise på en uke eller to. De må konserveres. Og da er det takk og lov for fermentering. Den raskeste, minst rotete formen for konservering av grønnsaker. Så nå skal det kuttes og knas og mikses og puttes på glass. La det stå 7-10 dager og så settes ned i matkjelleren. Klar til bruk når de trengs. Gratis gourmet.

Her om dagen gikk jeg ned for telling. Jeg lå halvannet døgn i senga. Helt slått ut. Og så tenker du kanskje, men hun der er ikke hun supersunn og spiser masse fermentert mat? Fermentert mat er superbra for for tarmen din, for kroppen din, for hodet ditt. Spiser og drikker du fermentert mat regelmessig, så blir det flere gode mikrober i tarmen din, det blir mer mangfold der og det blir flere av de gode. Det betyr at det blir færre av de som ikke er bra for deg. MEN, det betyr ikke at du aldri mer vil bli syk eller får en dårlig dag eller ti. Sånt skjer i dette livet, uansett. Samtidig, så merker jeg at når jeg spiser fermentert mat og litt ulike varianter, regelmessig, så går mine dårlige dager fortere over. De kommer sjeldnere. De varer kortere. Og da blir jeg fortere glad igjen. > Vi trenger alle flere glad-dager, så putt en glad-emoji i kommentarfeltet. De kan også hjelpe. Jeg gjør andre ting også som å jobbe med søvnen, den sirkadiske rytmen, være utendørs, bevege meg, periodisk faste, mye fiber (og der hjelper også de fermenterte grønnsakene så det blir 2-i-1) og så videre. Men den fermenterte maten og drikken er så enkel å få i seg at det ikke krever noe. Og det er fint med helsetiltak som ikke krever noe og som i tillegg gjør livet litt enklere. Middag: Kjøtt, poteter og surkål. Laks, ris og kimchi. Taco toppet med surkål. Knaske på noen fermenterte gulrotskiver sammen med frokosten. Fermenterte knutekålstaver sammen med lunsjen. Kombucha om kvelden, sammen med dreamcheese og surdeigskjeks. For meg er det et enkelt valg: Når det smaker godt, er tilgjengelig og gir en god effekt på helsen min, så gjør jeg det. Og da redder fermentering på en måte livet mitt. Fordi da kan jeg gjøre mer av det jeg ønsker. Jeg får friheten til å gjøre det jeg liker, det jeg vil og det som gjør meg GLAD > Kjør på med glad-emojier i kommentarfeltet om du også vil bli mer glad